Dæven - The Beatles i Tysfjord.

6. Kapittel - På båttur til Kjerrvika og Storå.

Dynamittene dro hjem og regnet med at gutta ble på hotellet resten av kvelden.

Like før kl. 20.00, ringte manageren til meg og kunne fortelle at det nå var bestemt at gutta ble i Kjøpsvik til fredag morgen, da måtte de reise tilbake til Harstad, da motoren på cruisebåten ble klar samme kveld. Buss var allerede rekvirert til Harstad den dagen, og buss kommer til Kjøpsvik, og henter The Beatles med følge. Manageren hadde fortsatt tiltro til oss, dynamittene, da vi hadde fått skryt fra popgutta for en hyggelig og givende omvisning, så langt. Manageren spurte videre om vi kunne sette opp et program for gutta fra Liverpool, den tiden de skulle være i Kjøpsvik. Manageren mente at dersom været holdte seg utover uken, hadde gutta lyst på en båttur på fjorden. Jeg lovte at jeg skulle ta kontakt med de andre dynamittene, slik at vi kunne finne et program i løpet av kvelden.

Jeg lovte å ringe ham i morgen tidlig, kl. 09.00.

Jeg ringte Harald og Kåre og vi ble enige om å møtes på Hjalmars cafe om 15 minutter. Dynamittene var nå i hundre.

Det var lite med ungdom på cafeen denne kvelden, Vi antok at de fleste ungdommene, hang i nærheten av hotellet, for å komme nær pop-gutta.

Vi satte oss med vindusbordet og her startet tankene om planene for gutta.

Etter en heftig diskusjon og gode forslag, fikk vi omsider programmet på bordet.

Noen hastige telefoner ble tatt til ordfører i Tysfjord kommune og direktøren i NPC, samt til min far, og et program kunne settes opp, hvor enn utrolig, det høres ut.

Program:

Tirsdag - Formiddag:

Båttur til Kjerrvika og Storå, med legeskyssbåten,inkl.fottur til Storåvannet.

Far satte som betingelse at legen ikke skulle benytte båten.

Ettermiddag:

Omvisning på NPC fabrikkområde og bruddene i Pæsa og åsen.

Onsdag - Formiddag:

Båttur til Hundholmen, Haukøy og Stefjorden med legeskyssbåten.

Far satte som betingelse at legen ikke skulle benytte båten.

Ettermiddag:
Middag på klubbhuset, med kommunestyret og ledelsen i NPC.

Torsdag: Siste dagen til The Beatles i Kjøpsvik:

Formiddag kl. 12:00

Beatleskonsert på fotballbanen ved Pæsa

Ettermiddag:

Middag på hotellet med innbudte gjester.

Programmet ble allerede godkjent av manager, da jeg ringte til ham, samme kveld, kl. 23:45.

Samtidig kunngjorde han at vi måtte komme med forslag på gjester til middag som Beatlesgutta ønsket å innby til, om ettermiddagen, kvelden før de skulle reise tilbake til Harstad. Foreldrene våre – dynamittene – skulle selvsagt komme, og listen på foreslåtte gjester, skulle bli levert neste morgen.

Vi satte opp en liste, som vi mente var representativ for avslutningen. Listen måtte ikke overstige 80 personer – inkl. staben til The Beatles.

Vi dynamittene, mente at det vi nå var i ferd med å få til, vil bli historie. Ja, for å ta litt sterkere lut i bruk, en sensasjon for stedet som vil få store ringvirkninger, grunnet besøket..

Da jeg fortalte til far og mor at de var invitert på avskjedsmiddag på hotellet, ble det fart i kroppene.

Mor endevendte sitt garderobeskap, og lurte på hva hun skulle ha på seg. Far hadde ikke så mye å velge mellom, så for hans del, var klærne allerede klar.

Jeg sov dårlig denne kvelden, for dette var for utrolig til å være sant.

Neste morgen våknet jeg av strålende sol og bris på sjøen. Ikke en sky var å se på himmelen, og dette lovte godt. Det første jeg tenkte på, var programmet som allerede var kunngjort for manager, og godkjent.

Vi hadde avtalt å møte på kaia i Kjøpsvik kl. 10:00 i dag. Far satt ved frokostbordet, da jeg kom ned på kjøkkenet kl. 08.00. Han hadde allerede spist og det sto et stekt egg klart til meg. Min søster Anne Karin og lillebror Knyt Hilmar, var ikke våken enda.Mor satt i stua og hørte på siste nyheter, via radioen.

Far gjorde seg klar for å gå ned til kaia og å fylle solar og klargjøre båten, før vi startet på dagens båttur til Kjerrvika og Storå.

Æ kasta nepå egget, og drakk et stort glass melk. Uten melk om mårran, da duger ikke jeg.

Jeg gikk ned til kaia kl. 09.30 og møtte Harald og Kåre, nede ved Linggården. Da vi kom ned på kaia, fikk vi se at Beatlesteamet kom gående nedover, oppe i svingen.

Hele teamet, var sporty kledd og foruten Liverpoolgutta, var også manager og de to livvaktene med.

Legeskyssbåten var allerede på plass, og far hadde dekket opp i salongen med frukt, sjokolade og mineralvann. Begge båtturene ble sponset av far, som synes at dette var moro, selv om han bare spiller klarinett og trekkspill.

Alle gikk om bord og båten forlot kaia kl. 09.45, et kvarter før tiden.Båten gikk ut fra vågen, med kurs mot Hulløyhamn. Vi dynamittene, orienterte Beatles etter hvert som båten passerte Lappholmen og nærmet seg Hulløyhamn. Vi fortalte navn på steder, pekte og viftet med armene.

Vi satt alle ute på dekk i fluktstoler og nøt det fine været, fjellene, sjøen og for ikke å snakke om sola.

Da vi rundet Hulløynesset, ble det litt vind, så vi trakk ned i salongen. George var den første som kom inn i salongen og utbryter – Very nice, Cola and snaks. I like this. Gutta fikk beskjed at det var bare å forsyne seg, far spanderte.Gutta var stadig i vinduene for å titte ut, da de var veldig fasinert av den vakre naturen og fjordene. Jeg gikk opp til far, som fortalte at han skulle gå inn til Grunnfjordbotn, før han vendte kursen mot Storå.

Da vi nærmet oss Kjerrvika, ble det helt vindstille, og vi gikk opp på dekk igjen. Idet vi passerte kaia i Kjerrvika, pekte jeg på hytta vår som står på nesset, vi da passerte på venstre side. Nice, sier Paul og ser langt etter hytta. Vi stevner videre inn fjorden og slakker av når vi er i Grunnfjordbotn.

Der ligger vi stille ca 5 minutter, før vi setter kursen tilbake og mot Storå.

Ingen hadde lyst til å gå ned i salongen, men ble sittende på dekket for å guide teamet.

Vi passerer Kjerrvika og Tjårnes, og setter kursen mot Bjørkenes og Mokki. Gutta var så fasinert av naturen at de var stumme, og bare nøt øyeblikkene. Da vi passerte Stranda, like før kaia på Storå, pekte jeg på det hvite huset , like ved fjøset og orienterte Beatlesgutta, om at her bodde Svein Karl Fredheim, som i dag bor på Finnsnes, og som er veldig spent på fortsettelsen av denne romanen. Nice, sier The Beatles i kor og ber meg hilse han fra gutta. Der hører du Svein Karl. Ikke dårlig dette!

7.kapittel – På tur til Storåvannet.

Båten legger til kaia ved Storå, og vi forlater båten. Båten til onkel Kristian, ligger i fortøyningen og ellers er det få båter å se. Tomme fortøyninger tyder på at folk er på jobb på fabrikken i dag.

Vi har drikkevarer og niste med i sekkene, og begir oss oppover sjøveien mot en kjærrevei, som går langs Storå landet, fra skolen og til Mokki. Vi setter fra oss sekkene ved grinda som fører opp til huset hvor mine besteforeldre bor.

Vi tar med oss gruppa og spaserer bort, langs kjærreveien, mot skolen. Jeg forklarer at alle som bor her på Storå, har husdyr som er en del av inntektene.  Melk blir levert til utsalg i Kjøpsvik, og de holder seg selv med egg. Mat til husdyrene holder de selv, ved å slå markene, tørke høet, og bruke dette over vinteren. Sommerstid går husdyrene ute og beiter på engene. Kjøtt får de ved å slakte om høsten.

 Kåre Kvalvik og Olav, kommer i møte med oss og hilser på gutta.  Vi passerer brua over Storåelva og går ned til skolen. Vi blir stående her et øyeblikk, og jeg viser følget huset ved siden av skolen, som en gang var et dampbad. Her pleide jeg og bestefar å ta oss et dampbad, som var den rene luksus i gamle dager.

Vi begir oss tilbake og gutta liker bruset av elva, idet vi passerer brua. Jeg stanset på veien etter brua, pekte ned til venstre for elva og forklarte at her, for mange år siden, var det et sagbruk, hvor tømmer ble skåret. Energien til saga, ble hentet fra elva, som drev saga via et skovlehjul,  som ble drevet av energien fra vanntrykket som traff dette hjulet.

The Beatles ble fasinert av dette. – Very intrested, sier Paul og de andre gutta nikket bekreftende.

Vi kommer bort til grinda hvor vi satte sekkene fra oss, tok sekkene og åpnet grinda, som førte opp til huset.  Bestefar kommer ut av fjøset, med en slegge i hånda, kommer bort og hilser. Bestemor kommer ut på trappa, med høyre hånd bak på ryggen, som hun alltid pleide. Hun hilser på følget og jeg forteller at dette er The Beatles, en kjent popgruppe fra Liverpool. De er på noen dagers ferie her i Kjøpsvik og nå er vi på tur til Storåvannet, en snartur. – Dåkker får komme inn på nedtur, så ska æ spælle ei gramafonplate med Jens Book Jensen tel gutta, sa bestemor med et vennlig smil.  Kåre flirte og poengterte for bestemor, at den musikken var gått ut på dato, for disse gutta. Jau, jau sa ho, og flirte.

Vi forlater huset til besteforeldrene mine og tar til på stien som fører oppover marka, på høyre side av en liten bekk, som rolig renner nedover innmarka. Vi må gjennom 2 porter før vi begir oss opp mot motbakken opp mot høgda. Stien består av delvis store steiner oppover motbakken, men vi tar det rolig, der vi går i sommervarmen. Halvveis oppe på høgda, stanser vi med hvilesteinen og får en fin panorama av Lappholmen, fabrikken og ut fjorden. Ferga er på tur inn til Kjøpsvik og en oljebåt, legger fra kaia til fabrikken.  Mens vi står der og beundrer utsikten, kommer tre militærfly, av type F-16, i lav høyde, inn fjorden fra nord-vest. Flyene svinger inn mot Grunnvoll og blir borte. Beatles gutta blir vilt begeistret og synes dette var moro. Før vi går videre, ser vi at legeskyssbåten går ut fra Kjøpsvik, med kursen mot Drag. Nå har vi ca. to – tre timer på oss til vi blir hentet.

Vi går videre oppover og nå er vi over den bratteste delen, slik at det blir lettere å gå. Vi kommer opp på høgda, og nå begynner det å bli myrlent terreng. Her burde vi hatt støvler på sier jeg. Beatlesgutta finner på råd, de tar av seg skoene,  og går med glede på de verste plassene på den myrete stien, så sjettauren spruter. Dette synes de var behagelig kjølig for føttene. Vi kommer opp til vaet, der elva går uver et svaberg og hvor vi kan vasse over. Dette var balsam for føttene, synes Beatles, som storkoste seg på sin måte. This is fun – understreket alle fire.

Vi stanset ved vasskjeften, på venstre side av elva, hvor det var fint å sette seg på gressbakken.

Vannet var blikk stille og vi kunne se småmort, som gled forbi i vannet, langs bredden.

Beatlesgutta var allerede ute i vannet og vasset til klærne. George klaget på at vannet var kaldt og var ikke sen om å komme seg opp på tørt land.

Dette er livet, mente manageren. Bodyguardsgutta fant seg en fin mosegrodd kant nede ved vannet og tok frem termos. Paul trakk opp en flaske champange og plastglass og bød oss på en frisk drink i sommervarmen. Vi skålte og Paul nynnet på sangen «Norwegian Wood» og slo ut armen oppover mot skogen. Kåre og Harald var stum av beundring for disse fire idolene fra Liverpool. Tenk at vi skulle få oppleve dette, sier de begge og ser på meg og jeg var selvsagt enig.

I want go fishing. But I don’t have the equipment – uttalte John.

Vi tok frem niste og satte oss godt til rette. For nå, meldte sulten seg.  De andre hadde tørr kjeks med seg, mens vi dynamittene hadde røkelaks, salami, gul og brunost på brødskivene. Harald hadde stekt egg på sine skiver, og dette fikk Ringo teften av, så Harald ga han en skive, for å slippe blikket hans.

Begge livvaktene hadde lagt seg i gresset, og den ene hadde allerede sovnet i den varme sola. Beatlesgutta ble helt betatt av fjellformasjonen «de tre seglene». Vi kunne høre rauting av kyr inne i vassbotn. Ibland hørte vi sauer som bræka. Plutselig hører vi flydur i det fjerne,  og får øye på de tre F-16 flyene, som kom over Bruna, og gjorde en sving ut mot fjorden. De fløy over Hulløy, svingte og kom tilbake mot oss.  Flyene kom rett mot oss over høgda, dro over vannet og svingte opp mellom seglene. Livvaktene var nå kommet til hektene etter den stillhet og harmoni, de befant seg i for noen minutter siden. Dette var fantastisk sier Beatles og måper alle fire.

Når stillheten senker seg på nytt ved vannet, forteller Paul hvor fantastisk de var blitt mottatt her i Tysfjord.  Gutta skulle ønske at de kunne bli værende her, borte fra stress og mas i storbyen.

Vi dynamittene, smurte på og sa at dette kunne vi ordne. Manageren likte ikke dette og det hele ble bortsnakket, når kommende konserter i utlandet ble nevnt.

Jeg forklarte at mine foreldre hadde en hytte og pekte innover til høyre av vannet, men vi kunne ikke se hytta fra der vi satt.

Det var lite folk å se ved vannet. Jeg hørte at det var folk ved Halvdan hytta og ser at Jarl kommer ut derfra. Jeg vinker og roper på han, og han vinker tilbake og forsvinner bak hytta.

Da vi hadde sittet der i ca. en halv time, fant vi at nå måtte vi bevege oss ned til Storå igjen. Vi kunne regne med at far var tilbake om en times tid for å hente oss.

Vi pakket sammen og spasserte rolig nedover stien mot Storå.

Dette er livet sier Paul, som storkoser seg i Guds frie natur. Dette skulle han ikke sagt, for akkurat da, trådte han i en kusjitrue og bannet noe fryktelig. Han tok av seg skoene, og gikk barføtt og vasket føttene i myra. Han bar på skoene til vi kom ned til bestefars hus. Her vasket han skoen i bekken ved huset.

Vi ble sittende på bakken like ved huset, og det var stille der nå. Besteforeldrene mine hadde sikkert tatt seg en middagslur, så vi gikk ned til kaia og satte oss der. Hesten « Vally»til bestefar, gikk i en inngenging, like ved fjøset. Hesten vrinsket til oss, og Ringo vrinsket tilbake.  Hesten hadde nok ikke peiling på at det var berømtheter han snakket med.

Vi gikk ned til kaia og her satt vi nede på et svaberg, og kjente den friske duften av salt sjø. Etter en kort stund, fikk vi øye på legeskyssbåten som kom ut fra Kjøpsvik med kurs mot Storå.

Båten satte baugen i kaia og vi kom oss om bord på denne måten.  Vi ble enige om at vi skulle gå direkte til fabrikkaia, til en omvisning på fabrikkområdet, som var avtalt.

8. kapittel – Omvisning på fabrikken og steinbruddet.

Etter en vellykket tur ved Storåvannet, kunne det kanskje bli litt adspredelse med litt kunnskap om sementens opprinnelse.  Vi satte oss til rette i solstoler ute på dekket, selv om båtturen tok knapt 10 minutter. Beatles var veldig fasinert av naturen, fjellene og de vakre fjordarmene, som svingte seg innover den vakre Tysfjorden. Paul ønsket å kjøpe Lappholmen, for å bygge seg et sommerhus med kai og båtplass. Manageren likte denne ide, og var for en gangs skyld enig med Paul sine ønsker.

Penger var ikke noe problem. Problemet lå nok i dagens eierforhold, og da det fra gammel tid var kirkegård på denne holmen, så vil et kjøp av denne perlen, trolig ikke kunne gjennomføres.

Flere båter med store påhengsmotorer, suste forbi oss i fin fart, og det ble vinket til oss på dekket. Nå nærmet vi oss fabrikkanlegget

De fikk nå se fabrikken fra sjøen og ivret til å komme på land for å ta annlegget i øyesyn.

 Legeskyssbåten la til kai ved pakkeriet, som fyller sementen i sekker. En stor båt lå ved kaia og lastet inn sekker av 40 kg sement.

Det var lav vannstand da vi la til, så vi måtte foreta akrobatiske øvelser, for å komme opp på kaia.

Ringo hadde litt problemer, så Paul måtte tre støttende til.  Da Ringo satte foten på kaia, fikk han overbalanse og mistet sekken han hadde i hånden, og sekken gikk i betongkaia. Det skramlet fra sekken, idet denne traff betongen, og Paul kommenterte: - Do you have all your drums in the seck, it sounds like a drumsolo. Yes, - svarte Ringo, it’s my minidrums, og vi lo hele gjengen.

Vi hadde avtale med å møte direktør Behrens ved vakta inn til fabrikkområdet, hvor han skulle gi oss en kort brifing om prossessen fra stein til ferdig sement.

Vakta og hadde full kontroll av hvem som kom og gikk gjennom porten.

Vi ble vist inn på et møterom og Berhensholdte en kort brifing for oss.

Gutta fulgte ivrig med på hva direktøren fortalte og var lydhør, som bare det.

Etter orienteringen, fikk vi mineralvann og brødskiver. Under inntaket av mat, spurte John i en spøkefull tone: - Kan man lage en plankegitar av cement? Harald ser på John, smiler og sier: - Det lar seg sikkert gjøre, men den blir jævla tung og gir dårlig lyd. Det ble stille før Kåre utbryter: - Det lar seg gjøre å støpe trommer i massiv betong til Ringo for å dempe lyden til null og nix. Det blir helt stille før Paul tar til ordet: - Den tanken støtter jeg fullt ut. Da bryter latteren ut og Ringo blir alvorlig, der han sitter med en brødskive med brunost i handa. Paul tar ordet på nytt og sier til Ringo: - Dette var bare en fleip, trommer av massiv betong klarer du ikke løfte engang.  Dette var en spøk. Ringo tar siste tugga av brødskiva, før han bryter ut i latter.

Da Behrens var ferdig med denne korte orienteringen, kom Leif Storjord bort til oss og han skulle guide oss gjennom fabrikkområdet. Hele gruppa fikk utlevert plasthjelmer, merker NPC – Nordland Portland Sementfabrikk - ,  da dette var påbudt å bruke når en var inne på området.

Vi gikk inn til laboratoriumet, hvor det blir tatt prøver av sementen, analysert og godkjent.  Prøvene ble pakket i plastposer, nummerert og arkivert. Dette var nødvendig, da sementen skulle være førsteklasses, ved leveranse.

Trucker og større annleggsmaskiner, kjørte frem og tilbake, så her måtte vi være på vakt.

Beatlesgutta var veldig imponert av alt de fikk se. Leif forklarte og pekte og gutta fulgte ivrig med på hva som ble sagt.

Råmøllene var imponerende, både i størrelse og støy. Det var et forferdelig rabalder inne i hallen hvor begge møllene var i gang. Her kunne man rope så høyt man vil, ja til og med rake ned på hvem som helst, uten at vedkommende som sto ved din side, hørte hva du sa. 

Paul spurte Kåre om noe, men Kåre bare løftet på skuldrene, som tegn på at det var så jævla mye bråk her inne, at han ikke hørte hva han sa.

Vi fikk alle se gjennom kontrollvinduet, inn tili råmølla, hvor varmen var enorm. Vi var glad for å komme oss ut fra bråket og ble vist inn i lageret, hvor man kunne hente ut det man trengte til dagens gjøremål.  Bjørn – trækkspællar - , var satt til å bestyre dette. Alle som skulle hente materiell her, måtte kvittere for mottaket, og skrive hva dette skulle benyttes til.

Ute av hallen, kunne vi fortsatt høre bråket fra møllene.

Vi ble orientert om slamsiloen som var bygget som en stor mixmaster, hvor en stor arm gikk sakte omkring i slammet og samtidig tilførte luft inn i massen i den store siloen.

Vi var også innom smia, hvor smeden Hjalmar forklarte hvor man kunne lage det utroligste og mest nødvendige, etter behov.

Vi spaserte videre opp til knuseren, der stein fra bruddet ble knust av store stålkjæver i bunnen på sjakta.  Leif forklarte at tidligere, ble stein fraktet ned til knuseren på små vagger/vogner, på en bane fra Pæsa, til knuseren. Da kalkforekostene tok slutt der og nye forekomster av kalk  ble funnet i fjell oppe i åsen, ved vannbassenget, ble trallene erstattet av store trucker som veide 45 tonn, med stor lastekapasitet. Det ble da laget en kjøre vei av betong, fra bruddet og ned til steinknuseren.

Vi spaserte videre opp til knuseren, der stein fra bruddet ble knust av store stålkjæver i bunnen på sjakta. Leif forklarte at tidligere, ble stein fraktet ned til knuseren på små vagger/vogner, på en bane fra Pæsa, til knuseren. Da kalkforekostene tok slutt der og nye forekomster ble funnet lengre opp i åsen, ble wirebanen erstattet med store dumpere, som fraktet stein ned fra bruddet til knuseren ved fabrikken.

Etter omvisningen på selve fabrikkområdet, var det biler som kjørte oss oppover til selve steinbruddet.  Her fikk vi se de svære dumperne som fraktet stein ned til steinknuseren, gjennom tettstedet.

Gutta fra Liverpool var mer imponert over fjordene og fjellene, enn et stort sår i landskapet, der steinen ble hentet ut.

Tilbake på fabrikkområdet, ble vi nå ledet bort til pakkeriet, hvor sementen ble blåst ned fra silo og inn i sekker av papir. Sekkene gikk på transportband, som ble senket ned i lasterommet til båtene, hvor det sto 2 – 3 sjauere og lempet sekkene på plass nede i rommet.

Vi takket for omvisninger og gutta fant tiden inne for å ta seg tilbake til hotellet, etter en slitsom, men meget givende dag, med mye moro og skjemt.

9. kapittel. -  Scenen på fotballbanen levert for montasje til konsert.

Vi i Dynamites, tok oss en tur oppover til Kjøpsnes, da der gikk rykter om at fotballbanen ble klargjort til bygging av tribune, der The Beatles skulle ha konsert på torsdag kl. 12:00. Ho litt-Astrid sto ved samvirkelaget, hvor mange av ungdommen var samlet. Nå ble det spørsmål om gutta som vi måtte svare på. Han einar – Nekk – nekk – var i ekstase og for omkring som en snørlaus jarstein, før han ville ha autografer fra berømthetene. Roger Haukøy kom bort til oss og var veldig interessert i hva vi gjorde i dag. Albert Jenssen ropte på meg og vil ha Liverpoolgutta inn på sin forretning, slik at han kunne få litt salg der. Æ kom tel å tenke på han Dolla, som hadde Beatlessko, for her kunne han gjøre business. Kolbjørn Sandmo kom farende på sin Tempo Lett postmoped og var nyskjerrig på hvor kjendisene var nå.

Vi var et helt gjeng av våre venner, som slo følge over myra og bort til Folkets Hus og idrettsplassen.

Her var det full rulle med rør og platter, som ble lastet av 5 store lastebiler fra Narvik. Her var sceneutstyr og forsterkere med høytalere, som vi i Dynamites, bare kunne drømme om. Det var moro å se på og det var ikke småtterier som skulle settes opp. Kåre Hestdahl kommenterte dette med at når konserten var over på torsdag, kunne bare dumperne kjøre ferdigsprengt stein fra bruddet. Sprengstoff var overflødig, for lydnivået kom nok til å rive fjellet i filler.

Odd Gerhardsen kom kjørende i fabrikkens  Mercedes Unimog, stanset og hoppet ut av bilen med kommentaren. : Her blir det liv på torsdag å dåkker kan nu regne me at alt fuggelliv blir borte etter denne konserten. Kåre måtte kommentere dette også: - Æ trur nu at alt av kvinnfolk førsvinne når gutta drar fra Kjøpsvik. Ho Margit Pedersen kom ruslanes bortover tel fotballbanen og kjefra på han Harald. Middagen sto på bordet. Harald måtte forlate banen og sa noen pauli ord.

Kåre og jeg slo følge et stykke mot kirka, hvor Harald tok veien hjem med Margit. Vi skulle ha pannekaker til middag og dette synes Kåre hørtes godt ut. Kåre ble med meg ned til Kjøpsvik og jeg inviterte han til pannekaker. Mor hadde stekt den stabelen med pannekaker, for hun lurte på om Beatlesgutta hadde lyst å smake. Jeg ringte hotellet og fikk tak i Paul Mc. Cartny, og spurte om gutta hadde lyst på «PanCakes»? Han ble borte et kort øyeblikk og kom tilbake i telefonen og takket Ja, til innbydelsen.  En drosje stanset nede ved innkjørselen til huset vårt, og opp kom gutta boys, lett kledd, sammen med en bodyguard.

Kåre og jeg sprang ned mot gutta, og inviterte disse inn til oss. Far hadde allerede spist, og var nede i Kjøpsvik i doktorbåten. Vi gikk inn i peisestua og satte oss, og mor kom med en stabel med pannekaker, med bacon som tilbehør.

Mor hadde vært oppe hos Stenseng og handlet flere liter melk, så nå var det bare å hive sæ i etinga.

Pannekakene fikk fart på seg og gutta fra Liverpool, spiste som om de ikke hadde sett mat. Ringo spurte meg etter jordbærsyltetøy og dette fikk han for å ha på pannekaken. Det ble et munter gjeng i kåken. Latteren satt løst hos alle. Jeg satte på litt musikk av The Beatniks og dette synes gutta var fint å høre på. Ringo skulle liksom være litt morsom, da vi hadde en stor kobberkjele stående på peisen i stua. Han tok den store kjelen, gikk bort til Kåre og lot som han skulle skjenke kaffe til ham. Latteren satt løst.

Vi spiste og praten gikk livlig og berømthetene gledet seg til båtturen i morgen formiddag, da vi skulle kjøre utover fjorden.

Etter en times tid, med god mat og høylytt prat, fant bodygarden ut at gutta måtte opp til hotellet igjen. Alle kom bort til min mor og takket for denne gjestfriheten og tok min mor i hånden og takket for et vidunderlig måltid. George spurte om hun skulle ha pannekaker i morgen også. Latteren sto i taket. Gutta forsvant nedover bakken og inn i drosjen, som fortsatt sto der og ventet.

Fortsettelse………