Født naken og tannlaus!

1.Marcelius Nilsen14/2-1908 - 14/2-1970 (50) g. 25/11 1933 m. Elsa
Wilhelmine Olufsen 13/6-1908 - 1 / 4 1958  (Kabelvåg, far: Oluf Olsen).
 Bodde i egen enebolig med broren Leif som nabo.

8. Hilmar Julius Nilsen 1919 - 24/6-1964 (50) g. 26/8-1950 m.
    Inger Fredheim 22/4-1926 -- Storå.
    Bodde i boligen til bestefar Hilmar og Jenny.

     Odd til Mo, gift med Liv Ertsås, Ballangen.

Av disse søsken, er det bare tante Berly som lever i dag og bor nå i Kjøpsvik.
Det skulle noe til for og mate alle som bodde der i huset under oppveksted, så bestemor fant ut at den enkleste, og beste maten, var å steke pannekaker.
Hun brukte 2 stekepanner på vedkomfyren og da gikk det unna. Ungene var grådig og naboer kom også for å få en smak. Vi barnebarn forguda pannkakene til bestemor. Hadde vi onga vært uheldig og ramla, eller var lei for noe, ja da stekte ho pannkaka for å blidgjøre oss. Du snakka om smøring på den tia og det var den beste smøringa vi kunne få.
Min far, Andreas hadde regnet litt på pannekaksteikinga der i huset og her er resultatet av hans beregning: 
Han tar utgangspunkt i at bestemor hadde stekt pannekaker i 60 år, i snitt hver søndag.
60år x 52 lørdag/søndag = 3120 ganger. Hver steking ga en stabel på ca. 20 cm.
3120 stekedager: 5(20x5) = 624 meter, noe som tilsvarer høyden på 2 Eiffiltårn. 
Jeg snakket med tante Berly om dette med pannekaker og gjorde henne kjent med far sin beregning, og hun påsto at alle søskene stekte pannekaker etter hvert som de vokste opp og klarte å løfte stekepanna.
Bestemor burde fått Nobels Fredspris for denne bragden, for mens ungene spiste, var det slutt på slossing og kniving. Ja, det var liksom Julaften hver helg der i huset.
Jeg kan huske at ho bestemor Jenny som vi barnebarn hadde stor respekt for.
 Gjorde vi noe galt og andre i familien kjeftet, var bestemor god å ha for der var det trøst å få. Ho trivdes best på kjøkkenet, med matlaging og oppvask.
Det var en stor stue innenfor kjøkkenet, rett over butikken og der sto en gyngestol, som vi barnebarn knapt fikk lov å sitte i. Stolen var av type som sto fast på en ramme, med fjærer under meiene, slik at man kunne gynge.
Denne stolen brukte vi barn som nøtteknekker og det var ikke alltid like populært. 
Bestemor hadde flere geiter og kyr i fjøset, og geiten hadde vi all respekt for. Jeg opplevde en gang og bli stanga, da vi skulle gi ei geit mat. Det var jeg og Torbjørn som var i aksjon. Det legges nå ikke skjul på at vi hadde det morsomt ved å erte geitene, for så å springe alt det vi kunne. Det var greit når geitene sto i innhenging, men kom de seg ut derfra, ja da ble det sirkus på Haukøy.
Tankene mine går til de 2 geitene som rotet i noe som skulle kastes, hvor den ene geita fant en knust VHS kasett med Harry Potter og begynte å spise på tapen.
- Hvordan smakte den?, spurte den andre geita. Geita med tapen tygget litt og sa:
- Personlig syntes jeg boka var bedre.
- - - - - - - - - - - - - -
Som liten gutt kan jeg huske Hildor som var i tjeneste hos bestefar. 
Jeg  tror han kom fra Straumen, Sørfjorden.
Han tok forefallende arbeid og gjorde alt han ble bedt om. Han var snill av natur, Det var vel ikke fritt for at vi fikk han sint av og til, når han forsto at vi var litt rampete.
Kaia og robåtene var våre lekeplasser, og vi ble passet godt på av bestemor og tante Inger. Mine lekekamerater var mine søskenbarn Walter og Torbjørn Nilssen.
Det var nu ikke fritt for at butikken til bestefar ble et populært sted, da det ofte vanket "bon-bon". For å få oss ut av butikken, måtte han dra ut skuffa i disken for å hente drops/brunsukker. Onkel "Mitte" (Hilmar) lot oss ofte være inne på butikken når ikke bestefar var der. Som regel ble vi jaga ut når det kom folk for å handle.
Vi onga ble også satt til å stable varer inn i hyllene på varelageret. En gang vi stabla opp jordbærgele - små hvite pakke - så tok vi hver vår pakke og putta i lomma.
Det er dette som på butikkspråket kalles for svinn. Vi lekte at det var snus vi hadde, men du dæven hvor syk vi ble etter at hele pakken med gele var fortært. Kan ikke huske hvem jeg var sammen med, men  tror det var Torbjørn.
Gamle utarrangerte båter som var dratt på land var selvsagt et yndet leketøy og i disse kjørte vi av sted i kuling og storm. Det var bare fantasien som satte grenser.
Klærne ble full av gris og grønske etter en dag med båttur på land.
Vi unger var mange ganger "atti hågen" og plukka molter og blåbær. Tyttebær var det også innover mot Stefjordbotn.
Brygga var også en yndet lekeplass, men vi hadde alle respekt for sjørn og han Hildor, som bodde på et rom der. Hildor var sjefen over alle sjefer, som det så fint heter i dag. 
Vår badeplass om sommeren, var inne i osen, der vi kunne gå tørrskodd i fjæra sjø. Ved flo sjø, måtte vi bruke robåt for å komme over på fastlandet. I dag er det vei og bru over osen.
Søster mi, Anne Karin, ble født i gammelstua på Haukøy. Gammelstua ble revet og onkel Leif bygde sitt hus på samme tomta. Gammelstua kan æ ikke huske.
Det er meg fortalt at før hun ble født, spurte mamma om tante Berly kunne passe meg mens storken kom med jenta. Ut fra hva tante Berly fortalte, så var jeg helt rabiat og slem og skreik i et kjør. Jeg skulle til  mamma og det va ikke snakk om annet. Det va bra vær den dagen storken kom flyganes og landet på taket, og til hennes ankomst var det ikke snakk om flygeledere og flystreik. Alt gikk bra til sist. Jenta ble levert og alt var vel.
Noen dager etter Anne var født, våknet jeg utpå natta, røska i mamma og sa at det var en måke inne på soverommet. Nei, sa ho mamma, det e lillepia som skriker og vil ha mat.
Ho ble døpt i skolestua "atti hågen". Mon tro om det var skoleinspektør Jens Pettersen som var prest? De hadde mange slags embeter i den tia.
Jeg husker at vi dro til Tømmeråsfjorden med onkel Marcelius sin motorbåt, Far, mor, tante Berly og bestemor Jenny Vi skulle inn for å se til kyrne, som var på sætra der inne og jeg husker at det va en knallfin sommerdag.
Vi hadde med oss bøtter og spann for vi hadde moltebær i kikkerten. Bestemor var med for å melke kyrne.
Det ble nå ikke så mye bær på meg. Det va nu helst de voksne som viste hvor de skulle gå. Tante Berly vil gå alene for hun hadde peiling på hvor bærene var.
Jeg for min del var nå mest bare i veien for de voksne.
Det ble litt bær til alle, men tante Berly kunne vise ei full spann med nydelig moltebær.  Jeg var veldig flink til å spise fra spainna, kommenterte tante Berly.
Vi var der hele dagen, og utpå kvelden bar det tilbake til Haukøy.
Jeg hadde mange søskenbarn på Haukøya, så det var ikke vanskelig å finne noen å besøke på den tia.
Det vil bli tilbakeblikk fra Haukøy når jeg begynner på skolen, og da med mer stoff herfra.




Storå hos Betsy og Knut Kvalvik.

 

Knut Kornelius Dahl Kvalvik 4 / 8 1893 - 16/12 1975 (Rødøy, foreldre: Ellen og Benjamin Ingebrigtsen, se 43 og 52) g. 4 / 7 1924 m. Betzy Nilsen 1903 - 8/6 1991 (Råna 16)

Barn:

1.Kristine Magna 3/8-1922 - 2006
    Gift med Andreas A. Nilssen, 1/8-1920 - 1988, Haukøy.
Barn
1.Kyrre Edvard Nilssen, 18/5-1945. 2. Anne Karin, 10/9-1948.
2. Erling Benjamin 20/9 1926 - 2000.
     Gift med Randi, Tornes.
     Barn: Lise May og Roger.  
3. Birger Nikolai 31/5-1931 - 2010  
4. Knut Bergeton 11/3-1934 - 2007  
5. Bjørn Einar 2/5-1938   
6. Leif Erik Kvalvik 12/1-1942

Disse bodde på Storå før jeg begynte å stauke på
folkeskolen i Kjøpsvik høsten 1952.


Elen Anna Kristiansen og sønnen Olav.
Naboer til Onkel Kristian. Vi gutta var ofte borte hos Olav når vi var på Storå.
Olav var ofte sammen med meg og Kåre Kvalvik på gården til onkel Kristian og bestefar. Fjæra og Storåelva, samt veien gjennom Storå, var vår lekeplass om sommeren.

Ragna og Martin Andersen.
Barn: Leif Ingemar. Henry, Hans og Oscar.
Naboer til bestefar Knut. Jeg var ofte der i huset sammen med mor eller onkel Leif. 
Jeg kan huske som liten glunt, at hesten til Martin, ramla utenfor et flåg/berg ca. 10 meter høyt, ikke langt fra huset til bestefar. Flåget var like ved veien opp mot Storåvannet, der stigninga begynner, på oversiden av marka til onkel Kristian.
Hesten brakk beina og fikk store skader. Den måtte avlives.


Målfrid og Martin Larsen, Gullilokta.
Barn: Tvillingene Jan Martin, Kristian Johan og Willy.
Bodde høyt oppe på marka ovenfor Romstadboligen.
Gullilokta tror jeg stammer fra en som het Gullik, som hadde bodd der oppe tidligere..
Jeg huske tvillingene som liten glunt. Det er bare vage minner som streifer min glupe hjerne. Derimot Willy, han husker jeg godt og vi lekte ofte sammen. De fleste som bodde på Storå hadde en eller annen form for båt, for å komme seg mellom Kjøpsvik og Storå.


Anny og Halfdan Jenssen.
Barn: Jarl Arne.
Bodde nede ved sjøen og hadde postmottaket for Storå.
Anny og Halfdan husker jeg meget godt. Han hadde en skøyte som lå i fortøyning, rett nedenfor huset hvor de bodde. Jeg var mange ganger der nede og hentet Lofotposten og brev til bestefar.

Sandra og Konrad Fredheim, Stranda.
Barn: Peder Andreas, Aane Magnus Marcelius, Ingen Amalie, Arnulf Åge og Svein Karl.
Inger var min tante og jeg var ofte nede på "Strana" i forbindelse med slåtta om sommeren. Konrad hadde også båt liggende i fortøyning ved Stranda.


Borghild og Erland Ånesen.
Barn: Ragnhild Ovedia, Einar Bjørn og Svein Inge.
Bodde i Råna, men var ofte på Storå om sommeren.
De flyttet etter hvert til Kjøpsvik og bodde i en brakke ved siden av administrasjonshuset til N.P.C., nedenfor ingeniør Behrens. De var også nærmeste nabo til de store sementsiloene som ble bygget etter hvert.


Judith og William KristofferJuul.

Barn: Torbjørn Johan, Elvine og Roald Benjamin.
Disse bodde et godt stykke innenfor Martin Andersen, på veien til Mokki. Jeg kan huske at det var en grind på veien - i krysset ned mot Konrad - som vi måtte gå gjennom. Ved huset til William var en liten dam som det hver sommer, lå en flott modellbåt og duppet i vannet. Der var laget brygge og i mine øyne var dette helt fantastisk. Vi fikk lov til å leke med båten, under oppsyn fra voksne.


Augusta og Halfdan Hanssen  

Barn: Bjørg Karin.
Hvor Halfdan bodde er jeg ikke sikker på, men jeg tror ikke han bodde langt fra den båten som lå i vika bortenfor Storåelva. Jeg minnes at han hadde en skøyte, med styrehuset fremme - som skøyta til onkel Leif på Haukøy. Denne båten var ofte i Kjøpsvik. Tar jeg ikke feil så slet denne båten seg og drev på land.


Reidun og Sverre Romstad, bodde oppi Bakkan ved Storåelva.
Barn: Olav Svein og Charlotte.
Sverre hadde saga nede ved utløpet til Storåelva. Familien flyttet til Kjøpsvik 1956. Jeg var ofte her nede ved saga sammens med pappa. Vi onga fikk klar beskjed om å holde oss borte fra saga, da det var reimer og stokka som kunne vare direkte farlig for oss.


Kitty Nora og Kristian Kvalvik, Tante og Onkel.
Var Naboer til bestefar Knut Kvalvik.
Barn: Kåre Edvard og Hugo.
Naboer til bestefar. Tante Kitty hadde telefonsentralen på Storå, og vi fikk ofte nyheter fra "jungeltelegrafen".
Onkel Kristian hadde en åpen båt som han brukte på sitt arbeid til fabrikken.
Båten gjorde fin fart og var vel en av de båtene som gikk best der, på den tia. Onkel skrøt ofte av dette, men ble sur når han tapte en kappkjøring.


Elvine og Karl-Kiil-Pedersen
Barn: Johan Edvin Hans.

Margit og Leif Andersen Storå,  bopel Martin Andersen.
Barn: Ragnar Martin, Jan Magne Bjørn og May Lisa.
Bodde en kort stund på eiendommen til faren, Martin Andersen.
Jeg husker at bestemor pleide å steke pannekaker av og til, og dette visste Ragnar og Magne Storå også. Om disse to kjente pannekakeduft i lufta vet jeg ikke, men en søndags mårning, mens bestemor sto i steikinga, kom Ragnar og Magne bortover. De banka på døra og inn kom disse to brødrene til Leif Andersen(Storå). De fikk selvsagt smake pannekaker og etter en stund spurte bestemor guttene:
- Ka gjær ho Margit i dag? Ragnar Storå(senere lensmann i Evene) tenkte seg om og svarte bestemer:
- Ho mamma, ho baka rævkaka!
Denne episoden husker jeg meget godt. 
Flyttet til Bognes 1951.


Marie Kristine og Sigurd Pedersen
Barn: Odd Charles.
Flyttet til Kjøpsvik 1957.
Bodde i strøket ved Sverre Romstad.
Jeg kan huske Sigurd Pedersen, vagt fra min barndom på Storå. Odd Charles, derimot kjente jeg. Regner med at vi lekte en del sammen på Storå før min skolegang i Kjøpsvik.


Ingebjørg og Hans Andersen
Bopel Martin Andersen.
Bygget etter hvert eget hus på eiendommen til sin far, Martin Andersen.


Hjørdis og Torbjørn Juul
Bopel William Juul.
Disse flyttet etter hvert fra Storå, men jeg husker begge to - svake minner i min littehjerne.

Solfrid og Johan Romstad.


Aud og Arild Pedersen
Bodde i Romstad-strøket.
Tar jeg ikke feil, så tror jeg ar Arild var sønn til Kiil Pedersen. De hadde en skøyte som lå for anker på havna ved Storå.

Storå, som ligger rett over fjorden fra Kjøpsvik, ca 15 min gange med vanlig motorbåt, ble stedet jeg besøkte ofte.
Far ble ansatt som skipper på dokterbåten "Boris" og det falt seg helt naturlig at sjøen ble et yndet sted for meg under oppveksten.
Det jeg kan huske best med Storå, var at vi ofte feiret jul der i huset. Der var en dagligstue og en bestestua i huset. På Vinterstid var det ikke alltid at det ble fyrt i ovnen i noen av stuene. I helgene derimot, ble det fyrt i dagligstua, dersom ikke noe Spesielt skulle skje, slik at bestetua også måtte tas i bruk. Som regel ble det til at vi alle hadde opphold på kjøkkenet, hvor det var varmt og godt fra komfyren og vi satt som klistra til radioen under barnetime, ønskekonsert og program fra Rolf Kirkvåg og Erik Bye. Ellers så var bestefar opptatt av værmeldinger. Han hadde arbeid på Nordland Portland Sementfabrikk og rodde eller var med andre over til fabrikken. Hans arbeid var på kontrollrommet til råmølla, hvor det var et syndens bråk. Vi måtte gå inn i matbua, på 1,5x1,5 meter for å snakke med bestefar. Jeg var ofte på besøk der sammen med min far.
De hadde hest, kyr og høns på gården, for ikke  å snakke om utedassen i fjøset.Om vinteren var man veldig snar på dass. Om sommeren kunne man sitte der lengre, da det lå masse ukeblad og aviser på sia av dohållet. Det var ikke like artig hver gang man satte seg ned på det sorte hullet, ned til fraukjelleren.
Man fikk en kaldgufs rett opp i den nakne rompa og sommerstid var det fluer over alt.
Hørte man en lyd, som man oppfatta kom der nedenfra, var det opp med dassdøra og på sprang ut med buksa nefør knærne.
- - - - - - - - --
Hesten til bestafar kan jeg huske. Navnet var "Vally». Det var kyr og høns i fjøset. Det kom ei lita elv fra fjellet og inn på tomta og elva hadde sitt løp mellom bolighuset og fjøset. Der var lagt steinheller over elva på veien til fjøset. Elva ble brukt til Å vaske klær og kjøle ned melk mv. Den var også lekeplass for oss unger. Lekekamerten før skolestart var mitt søskenbarn Kåre Kvalvik - sønn til Kristian og Kitty.
Om vinteren var det skøyteis på myra ovenfor han Konrad på Stranda. Onkel Leif tok meg med mange ganger dit og her var det mange som gikk på skøyter. Jeg kan huske Willy Larsen, Einar Bjørn Ånesen og Bror i Vika, Kåre Kvalvik, men det var mange flere. Onkel Leif var en av gutta som virkelig hadde talent på isen.
Storå skole lå på andre sia av elva som kom ned fra Storåvannet.
Bak skolen lå et eget hus med dampbad og dusj og det var en opplevelse å vaske seg der. Det var faste tider på fredager for damer og herrer og jeg husker at jeg og bestefar rusla ned dit mange ganger for dusj og dampbad.
Ved fjære nede ved havna på Storå, sto en gammel butikk for nedfalls. Bygget sto på pæler og her fikk vi ikke lov å leke, men lura oss ned dit.
Etter som årene gikk, ramla bygget ned av seg selv.
Ved elveløpet nede i fjære, hadde Sverre Romstad sag hvor tømmer ble sagd opp til byggematerialer.
Om sommeren var det mange aktiviteter på Storå. Folk var opptatt med slåtta og da var vi unger ofte involvert med å hjelpe til. Det morsomste vi viste da, var å hoppe i høyet. Vi fikk lov når det var voksne til stede, og bestefar sa at det var farlig å hoppe i høyet, da gnister kunne antenne høyet.
Husker en gang da bestefar nettopp hadde slått nermarka og vi sprang i barføtter der etterpå. Jeg tråkket på et stivt strå som gikk dypt inn i fotenbladet. Dette gjorde jævla vondt kan jeg huske. Etter det ble det brukt sko når man gikk på marka etter at gresset var slått. Dette ble en lærepenge for meg.
Når jeg nevner veien på Storå, så gikk denne fra skolen og til William Juul.
Dekket på veien var fin sand og var ypperlig å leke på. Det øvrige veinett var beregnet for hest med slede eller vogn. Etter hvert kom traktoren til Storå.
2-hjulingen var det første kjøretøy. 
Veien hadde klassefisering som kjærrevei på den tid. Om vinteren ble veien brøytet med hjemmesnekkret plog som ble dratt av hesten.
Om sommeren var det krig med blåserør som vi kappet ved Storåelva Planten ble kalt sløke og rognebære passet ypperlig inn her. Stammen på planten var hul og meget stiv og var fint som blåserør. Det svei godt når man ble truffet med et velrettet skudd.

Jeg og onkel Leif var ofte i Storåvannet om sommeren for fiske og bading. Bestefar hadde en hytte der som senere ble utvidet av onkel Birger. Det var utrolig fint ved vannet om sommeren. Ofte rodde vi innover vannet og jeg husker den jævla kleggen som var som en pest og pine i båten. Vi hørte ofte steinras fra seglene (3 fjelltopper ved Nestinden) og Nestind. Rasene stanset i skogkanten og var aldri farlig for hyttene der. Inne i botn av vannet, kom det en elv fra Vaisavannet oppe ved Nestinden. Her fikk vi mye fin fisk. Moltebærturer hadde vi flere av og det var i området Storåvannet og fjellet ovenfor Storå. Blåbær var det også masse av.
-o-o-o-o-o-o-o-o-o-o-o-o-o-o-o-o-o-o-o-
Storå etter 7 års alderen.
Her dukker det opp flere minner som jeg tar med.
Jeg var vel i 10-11 års alderen da bestefar spurte om jeg kunne stable noe ved for han i vedskjulet. Dette skulle jeg selvsagt ordne.
I stabburet lå det masse kløvet ved som måtte stables inntil veggen. Jeg tok jobben alvorlig og stablet etter alle kunstens regler. Etter en stund var jobben gjort, men jeg oppdaget da at der manglet tennved. Øksa sto fast i vedstabben, og jeg tok den løs og skulle høgge noen tynne biter som egnet seg som tennved.
Etter en kort stund, skjedde det som måtte skje. jeg bommet på veden og traff venstre pekefinger. Det gjorde steikanes vondt. Jeg sprang inn til mamma med handa på ryggen, og selvsagt hylte jeg. Jeg sa som det var at jeg hadde hugget meg i fingeren. Da jeg viste frem hånden, kom det en bemerkning fra onkel Knut: - Tull fingeren inn inn i golvmatta, så går det snart over. Fingeren ble bandasjert med gasbind og plaster. Arret etter uhellet vises på fingeren den dag i dag.


Onkel Leif og jeg skulle til Romstad i Kjøpsvik for å kjøpe noe materialer. Vi gikk over fra Storå i en båt som onkel Erling hadde bygget, Båten var 10 fot lang,
med en ensylindret motor som var meget rimelig i forbruk. Vi gjorde oss ferdig hos Romstad og dro videre til Kulle for å handle. Det var storfjære og vi hadde problemer med å rekke trappa til kaia. I de sleipe trinnene nederst, var det spikret ølkorker med bunnen opp, slik at man ikke skulle gli. Vi fortøyde båten, handlet og gikk ned til kaia. Det var da begynt å blåse opp og det var kraftig vind ut av Grunnfjorden. Idet vi skulle gå fra kaia, oppdaget jeg en hel kasse øl som sto på bunnen under kaia. Onkel Leif tok dreggen fra båten og fisket opp kassen. Det var intet i veien med innholdet, kunne onkel fortelle, etter at en flaske var åpnet og lerkedrikken undersøkt.
På hjemturen ble det en hel rævristing over fjorden og vi var søkkvåt ved ankomst til Storå. Denne turen har jeg friskt i minnet.

Vi bodde i 2. etg .. hos Hjalmar Westgård og jeg tror det va i den tia huset vårt i Kjøpsvik ble bygd.  Jeg er litt usikker på om dette var før skolestart, men det spiller ingen rolle.
Det va trangt om saligheta, med bare 2 rom, men det gikk nå på et vis. Han Hjalmar og ho Betsy, det huska æ som greie folk. Ho Sølvi - datter tel Hjalmar var ofte på besøk i vårt ringe kryp-inn.
Jeg kan huske en gang da jeg og Sølvi var ute i bakgården og lekte. Han Hjalmar hadde en sagstol stående i inngangen til kjellern på baksia, og jeg og Sølvi var under sagstolen og  lekte. Plutselig kommer Betsy rundt hjørnet, tar tak i sagstolen og drar oss opp fra bakken. Det jeg fikk vite etterpå, var at Betsy forklarte til mamma at Sølvi, hadde dratt buksa ned. Kanskje trudde ho Betsy at nåkka seksuelt va på gang. Forholdet var at Sølvi satte seg ned for å tisse da Bersy kom, og jeg var sikkert litt interessert i det jeg var øyenvitne til.
Jeg fikk strekk av mamma for dette, og jeg tror det var etter dette, at pappa gjorde vage forsøk på å fortelle meg om bier og blomster. Det er nå bare en tanke som slår meg.
.............................
Fra tiden hos Westgård, kan jeg huska Kjell Oscar Mikalsen som bodde like i nærheten. Jeg fikk ofte være sammen med ham.
Vi var i hagen hjemme hos Kjell Oscar, da vi begge måtte tisse. Kjell Oscar som var noen år eldre enn meg, gjorde meg oppmerksom på at jeg måtte riste tissefanten skikkelig når jeg var ferdig, for en unngå å bli våt i trusa.
------------------
Oppe på Grindhågen var det en butikk, ikke langt fra Moum. Der bodde ho litt-Astrid. Jeg husker at vi var på denna butikken enkelte ganger. Marius Berg som bodde like ved butikken, spella trekkspill og dette ble jeg veldig fasinert av.
- - - - - - - - - - - --