Dagbok

Erindringer fra et fantastisk bryllup i Tigerstaden.
IT'S NOW, OR NEVER - THE BEST WEDDING EVER.

Lørdag, den 11.februar - Bryllupsdagen.
Vi våkner til en overskyet dag, uten noen ånder som vekket oss i natt. Nå var det tid for frokost og etter å ha fikset litt på utseende, fant vi veien opp til spisesalen. Noen av gjestene var allerede på plass og nøt en god frokost. Etter en god frokost, smakte det med en røyk ute på en balkong i 4.etasje.
Vi skulle være nede i resepsjonen kl. 11:45 da en stor buss skulle transportere oss opp til kapellet i Holmenkollen.
Nå var det bare å komme seg i finstasen, samt være klar til avtalt tid for transport. Folk stimet omkring i korridorene, hastet fra rom til rom for å sjekke at alt gikk etter planen. Sissel og jeg var noen av de første som var klar til dyst, og tok oppstilling utenfor hotellet. Bussen var allerede på plass. Dette konstanterte reiseleder i de hvite busser, da hun gikk bort til bussen og her fikk bekreftet at denne bussen skulle transportere gjester til kapellet i Holmenkollen.
Avreise var satt til kl. 12:00, men vi fikk beskjed om at det var en Kjøpsviking, som var på tur til bussen, så vi utsatte avgangen i 10 minutter. Etter 10 minutter ble det klart at Kjøpsvikingen ikke var kommet, så bussen startet fra hotellet. Vi hadde kjørt noen hundre meter oppover Karl Johan, da noen fikk øye på Kjøpsvikingen, som kom spaserende i ro og mak, snakkende i sin mobiltelefon. Sjåføren tutet i hornet og stanset, og da denne uerfarne gjesten, som sikkert ikke var så bevandret i storbyens gater, fikk øye på bussen, la han på sprang mot bussen. Dagen hans var reddet. Det ble klappesalver da han entret bussen. Nå fortsatte ferden oppover mot kirka. Det var røde, grønne og gule lys både her og både der, så det gikk i rykk og napp oppover mot bestemmelsestedet. Da vi passerte hoppet i Holmenkollbakken, kom vi over skylaget og solen tittet frem, noe som gjorde dagen fullkommet.
Bussen parkerte nedenfor kirka, og skulle vente der til vielsen var over.
Vi ble vist inn i kirken, hvor brudgommen, med sine foreldre, pratet om det som nå skulle skje. Her traff jeg mange Kjøpsvikinger og alle var i en satt stemning og formentlig hvisket til hverandre.
Mange fotografer var på plass og fotografering var selvsagt tillatt inne i kirken.
Vielsen skulle starte kl. 13:00 og nå nærmet tiden seg da brura skulle komme inn sammens med sin far Jørn Hilton. Alle vente spent på dette øyeblikk, og ikke minst, brudgommen, som forøvrig virket rolig. Kanskje var der en antydning til svettetokter.
Kirkeklokkene startet med å ringe og nå var det kun minutter tilbake.
Dørene gikk opp til musikk fra kirkeorgelet. Inn kom brudens far, Jørn Hilton, i følge med sin datter Christina, som strålte som en sol. Blitsene glimtet fra alle kanter, fra fotografer som skulle ha bilder fra dette øyeblikket.
Brudgommens foreldre med forlover, sto allerede ved alteret, og Jørn, med bruden Christina, satte seg på sin side sammens med forlover og mor Inger.
Presten som var leid inn fra politiet, var fengselprest og jobbet på samme sted som Eirik, som er ansatt ved arresten til politiet på Grønland.
Det var ikke fritt for at brudeparets foreldre, var sterkt grepet av stundens alvor. Det hele ble en vakker sermoni.
Sanger før vielsen:
Kjærlighet er lysets kilde.
Herre Gud, ditt dyre navn og ære.
Kjærlighetsvisa.
Kjerlighetsvisa ble sunget av en sanger oppe på galleriet.
Jeg ble sterkt beveget da brura og brudgommen ga sitt ja. Det var et meget høytidelig øyeblikk.
JEG TROR JEG HAR MINE ORD I BEHOLD, NÅR JEG BETEGNER DETTE SOM EN "FENGSLENDE" VIELSE.
Dette beror på at Eirik arbeider som ansvarlig fengselbetjent, ansatt ved politiet, og Christina arbeider som betjent ved kvinnefengselet i Oslo.
Det er godt å vite at man har kjentfolk innenfor murene, om man skulle bli innputta.
Når vielsen var over og brud og brudgom gikk ned fra alter, kom den store overraskelsen.
Her stemte sangeren fra galleriet i med brudemarsj fra Lødingen, av Halvdan Sivertsen. Dette satte fart i menigheta, som villig heiv sæ me i sangen. Dette løste litt opp i det alvoret vi hadde vært gjennom.
Det ble tatt bilder av brudeparet, foreldre, forlovere og prest inne i kirka før brudeparet kom ut av kirken, og til det berømte bildet av "kysset" ute på trappa. Utenfor sto 2 hester og slede, påmontert hjul, for transport ned til Frogneseteren. Setene var forsynt med skinn, og ekstra skinn for å ha over knærne.Det var jo kuldegrader ute, så noen sommerlig kjøretur, ble det nok ikke, selv om sola nå varmet litt.
I påvente at noe skulle skje, kom jeg i prat med Marit, same fra Kautokeino, venninnen til Astrid. Marit var iført en flott samedrakt, smykket med søljer både her og der. Vi kom inn på hestene som sto utenfor trappa, og vi begge kommenterte at hestene hadde lagt fra seg en haug med hestelort, og dette kommenterte Marit at hun skulle ha tatt med rein og pulk fordi reinene var mer re(i)nslige.Jeg for min del hadde forklaringen klar: - Jeg er sikker på at det er Bodil Grunnvoll som har vært her og gitt hestene klyster. Bodil jobber nemmelig ved et sykehus i Oslo, der hun foretar tarmskylling på folk.
Marit ble et hyggelig bekjentskap. Lettliva og snar i replikkene. Hun kunne svare for seg, med sin elegante nordnorske dialekt. Jeg traff Erling og Emma, som var kommet ned fra Kjøpsvik til Oslo for å være barnevakt, mens sønnen skulle i bryllup.
Gjestene stavret seg ned den glatte bakken, ned mot bussen som sto og ventet, for transport ned til Frogneseteren.


  

Danseband som hadde god variert dansemusikk. Som musiker så hadde jeg en bemerkning til sounden fra de staute spillemenn. Lyden var dårlig avpasset etter mitt gehør. Sangen var for lav i forhold til instrumentene.
Dette kan selvsagt skje den beste.
Alle gjestene var nå ankommet og samlet inne i peisestua. Min bror Ronny var utpekt til toastmaster.
Praten gikk livlig og noen benyttet anledningen til å ta seg en røyk ute på trappa. Tiden var nå inne for å sette seg til bords og det var ikke vanskelig å finne sine plasser.
Det ble ønsket velkommen til bords og sangene la klar ved tallerken.


Bryllupsmeny:
Fingermat.
(Scampi, lefserullade, viltboller, spekeskinke).

q q q

Delikatesser av Kongekrabbe.
En anretning av krabbesalat og naturell kokt kongekrabbe garnert med ingefær syltet mango og fulgt av innbakt suppe.

q q q

Reinsdyfilet.
Rosastekt reinsdyrfilet med kremet skorsonnerot og sautert sopp, servert med ovnsbakte mandelpoteter og portvinsaus.

q q q

Sjokoladefondant.
Fondant av mørk sjokolade servert varmt med marinerte bjørnebær og hjemmelaget sitronmelisseiskrem med jogurt.

q q q

Drikke:

Aperitiff:
Prosecco Vigneto Giardino
Adriano Adami

Forrett:
Graacher Domprobst Reisling 2009
Weingut Markus Molitor

Hovedrett:
Barbera d' Asti Bricco del Perg 2006
Giustini Allegrini

Dessert:
Reciotto della Valpolicella 2007
Az. Agrc. Musella

Voss vann
Kaffe avec

Bordtalen fra brudgom Eirik:

Talen er gjengitt i grove trekk slik jeg kan huske den.

Æ møtte ho Cristina, da vi havnet i samme klasse i Bodø i forbindelse med fengselskole. Det første æ gjor, var å saumfare elevlista, førr å sjå om der va nån interessante jentenavn der. I mi leiting, stoppa æ me navnet: CHRISTINA HILTON, da detta navne, ga mæ vesse assosiasjona. Æ fainn fram tel jenta og kom i prat me ho. Det va et steikanes fint kvinnfolk. Ætter kvart blei vi godt kjent med kvar ainner, og ei innvikla utvekling va på gang. Ætter kvart ble vi nu i hop og då æ forsto at interessen mellom oss va gjensidig, tok e en telefon heim tel Kjøpsvik og førtelte detta tel mine foreldre.
- Pappa, vi en nu berga økonomisk, førr æ ha funne ei jenta fra Fagerstrand ved Nesoddtangen, som e i HILTON slekta, og vi lika kver ainner.
Nu gikk det ikkje likar, enn at æ tok jenta me mæ tel Kjøpsvik, så ho mamma og han pappa kunne få helse på ho. Jenta ble godkjent og vell så det. Foreldrene mine likte jenta meget godt.
Vi gjorde oss ferdig med skolen i Bodø, og æ blei invitert nedover tel Fagerstrand og Nesoddtangen. Detta va ju fantastisk. Æ hadde førr mæ at vi kom tel et stort gods der sør, me tjenera og gullkanta på fatan.
Cristina og æ satte oss på flyet fra Bodø tel Gardemoen.
Det var ikke fritt før at æ va nervøs.
Vi landet på Gardemoen og da æ kom ut, såg æ mæ om, førr å skulle få øye på limosinen, men der var ingen.
Æ ble geleida tel en eldre Ford Siesta, men då tenkte æ at Mercedesen, kanskje va på verksted. Vi satte kursen mot Fagerstrand og Nesoddtangen, som for meg var noe stort. Jeg satt nå i spenning for å få se det store huset på HILTON godset, og lekte med tankene at det nok var på størrelse med slottet i Oslo. Spenningen økte da vi svingte oss oppover de skarpe svingene mot Nesoddtangen og svingte av og nodover til Fagerstrand.
Vi stanset ved et hus på en bakketopp, da jeg fikk beskjed at vi var fremme. Då tenkte æ: Ka i farsken, ska æ bo i dukkestua? - Nån store bygninger var ikke å se.
Ætter kvart, blei det ju klart at Christina, nok var i familie med HILTON som en gang startet den verdensomspennende hotellkjeden. Grynderen kom oppe fra Kløfta. Korr ho Cristina satt på familietreet, fainn vi nu ut etter kvert. Ho satt ytterst på de nederste greinan. Dermed sprakk boblen, som æ hadde så stor tru på. Æ e nu glad at vi fainn kverainner og at vi nu e godt gift.

Denne talen ble det mye latter av, og mest lo foreldrene til brudeparet.

Etter flere runder med mat og drikke, samt sanger, og serveringen var over, ble bordene ryddet og flyttet til dansen som skulle være i samme lokalet.
Det ble nye røykepauser og hilsing på folk vi ikke hadde truffet.
Omsider ble lokalet klart og musikken startet opp. Ved peisen var det klargjort et stort bord hvor vi kunne hente drikkevarer. Dette ble etter hvert en heftig kveld. Jeg danset og storkoste meg. Astrid kapret meg et par ganger for en tango og en sving, så det gikk på helsa laus. Æ fekk vist mæ frem i nydressen og lakkskoen. Han steike førr en puss æ hadde på skoan.
Marit fra Finnmark svingte seg i dansen, så brosjer og anheng fikk fart på seg.
Dette var et selskap jeg aldri kommer til å glemme.
Vi takket vertskapet og foreldrene til brudeparet og brudeparet for en aldeles hyggelig kveld, men god mat og drikke.
Sissel, Harald og Anne, min søster, tok drosje ned til Karl Johan hotell, ca. kl. 01:30.
Nå var det bare å få av sæ finstansen og finne senga.

Jeg ble litt amorøs og krabbet over til Sissel, og det var her åndene viste sin makt. Sengene ble plutselig dratt fra hverandre og jeg ramlet mellom sengene, noe som gjorde at det ble et helvetes leven. Det ble en latter uten like, og mitt amorøse forsøk ble brått avsluttet.

H H H H H H H H H
 
Jeg vil med denne avslutning få takke brudeparet, Eirik og Christina,som selv sto for opplegg og regi, fra A til Å, i dette fantastiske selskap. Brudeparets foreldre ble satt på sidelinjen. For å gardere seg mot foreldrene sin innblanding i arrangementet, ble alle fire, varetektsfengslet, med brev og besøksforbud. De ble imidlertid sluppet fri, mot kausjon, 2 dager før bryllupet. Foreldrene trådte selvsagt til der det var nødvendig. Imidlertid må vi ikke glemme foreldrene i denne saken.
De skaffet til veie 2 velskapte barn, en gutt og en pike, som senere vokste opp og traff hverandre. Amors piler ble avfyrt fra buen, og traff dem begge.
Konklusjon:
Uten foreldrenes innsats - intet bryllup.
Mann er mann og kvinne er kvinne, som de sier i ostreklamen.
Jeg ønsker familien Inger og Jørn, samt bruden, velkommen inn i vår nord-norske familie, som dukket frem fra isen, etter siste istid.
Knut og Astrid hadde nok tatt sin tørn i dette selskap.
Foreldrene hadde nok avtalt sine gjøremål for selskapet.
Selv om brudgommens tale var morsom og meget overraskende, så er jeg overbevist om at han stortrives med sin CHRISTINA HILTON, uten godset og denne limosinen, han drømte om. Men drømmen kan bli virkelighet, om han vinner i LOTTO.
Som journalister i reportasjer, vil også jeg gi mine terningskast, i denne reportasje.

Brudgommens dress og tilstand -
terning: llllll

Brudens kjole og tilstand -
terning: llllll

Selskapets opplegg og regi -
terning: llllll+++


Takk for et meget hyggelig selskap, med utsøkt mat og for ikke å glemme alle vinene og hyggelige bekjentskaper.

Jeg kjøpte brukt juletre i fjor og har tatt vare på dette for gjenbruk nå i år.  Jeg er imot kjøp og kast og tar vare på alt som kan gjenbrukes.
Treet ser litt snålt ut, men jeg skal henge mye pynt på dette, så da blir det bedre.
En fordel med dette treet, er at vi slipper å koste opp barnålene, for alle falt av i fjor, og det blir bedre plass til gavene under treet.