 |
|
|
 |
|
Lekser, pugging, musikk og mye moro....
HER KOMMER MIN HISTORIE OM SKOLETIDEN.
FOLKESKOLEN.
Beskrivelse av interiøret til skolebygningen:
1.etg:
Vindu til venstre: Lærerværelse.
Vindu 2: Gang og bøttekott med vask og drikkekran.
Vindu 3 og 4: Gang og trapp ned til kjeller og opp til 2.etg.
På motsatt side ligger klasserom A og B.
2.etg:
Vindu til venstre: Rektors kontor.
Vindu 2: Gang og bøttekott med vask og drikkekran.
Vindu 3, 4 og 5: Gang og trapp opp til 3. etg.
På motsatt side ligger klasserom C og D.
3.etg - kvistrom.
Dette rommet ble benyttet til mye rart, spør du meg, men det gjør du vel ikke. Her var det sløyd og annen form for håndarbeide. Ble også benyttet til gymnastikk.
Bjørka til venstre på bildet fikk vi IKKE lov til å klatre i, men det var noen som prøvde seg for å tøffe seg. Jeg var ikke iblant disse tøffinger.
Folke- realskole og gymnas i Kjøpsvik.
En kjær og minnerik bygning, som har gjort folk av meg og mine medsvorne
skolekamerater.
Så kom dagen, jeg skulle begynne på folkeskolen. Jeg kan så vidt erindre denne dagen, men min mor har fortalt, i ettertid, det som jeg ikke kunne huske. Før jeg begynte på skole, oppdaget mine foreldre at jeg hadde nedsatt syn og etter besøk hos lege, ble jeg fortalt at jeg måtte ha briller. Vi reiste til Svolvær med lokalbåten og overnattet hos slektninger der, for å ta sjøfly til Bodø, hvor jeg ble skikkelig undersøkt hos øyelegen. Dagen før vi skulle reise med fly fra Svolvær, var jeg utenfor huset i Svolvær. Nora og Harald Nygaard, bodde like nedenfor fjelltoppen "Svolværgeita" og jeg oppdaget plutselig ei geit som sto tjora borte hos naboen. Jeg sprang inn for å hente mamma, slik at hun kunne få se denne geita. Jeg ropte:
- Mamma, mamma, kom ut å se på svolværgeita! Mamma kom ut og fikk seg en god latter, da hun fikk øye på geita som sto tjoret i hagen like ved. Mamma fortalte da at fjellet like ovenfor, også heter "Svolværgeita".
Dette husker jeg som om det skulle være i dag.
Vi tok flyet til Bodø, hvor jeg ble testet og fikk meg briller, slike som Amandus på Borg, brukte - runde strengbriller.
Svolværgeita, som jeg trodde var en levende geit.
Side 1.
Jeg husket første skoledag, som om det var i går. Jeg var stivpyntet med vannkjemmet hår. Ny randsel var kjøpt og min mor var selvsagt med på den store dagen. Det var fint vær på dagen da jeg skulle innskrives i manntallet.
Vi spasserte fra Kjøpsvik og opp til skolen. Det var mange forventningsfulle poder, som skulle møtes denne dagen. Vi samlet oss utenfor i skolegården og vi visste at det var Petra Kokaas som skulle ta imot oss denne dagen i 1952.
Opplegget var slik at vi skulle frem og hilse på læreren, ta henne i handa, bukke dypt og si navnet ditt. Jeg var jo klar over at mitt navn var Kyrre Nilssen, men min mor gjorde meg nervøs da hun røpet at navnet mitt var Kyrre Edvard Jentoft Nilssen.
Dette må du huske å si til læreren, sa min mor, like før det var min tur til å gå opp for og hilse på Petra Kokaas.
Mitt navn ble ropt opp og jeg festet blikket på læreren og gikk med ustødige skritt frem, tok læreren i hånden, bukket og sa:
Kyrre..........
Her stoppet det opp. Jeg husker jo selvsagt ikke hva de nye navnene mine var, som mor nettopp hadde fortalt meg. Jeg snudde meg mot mor og gikk tilbake for å spørre henne om dette. Hun skjønte tegninga, tok meg i handa og sammen gikk vi opp til Petra Kokaas, der mor kunne fortelle at mitt navn var Kyrre Edvard Jentoft Nilssen.
Har du hørt på fan! Tenk å kalle mæ for det. Æ ha vurdert å søke Justisdepartementet om å få stryke, i hvert fall "JENTOFT". Det va nu bra at det ikke va "JENDOR".
Korr i svarte fan fant ho på å kalle mæ førr alt det dærre!
Nok me dæ. Æ blei nu innskrevet i manntallet, med litt forviklinga.
Allerede første skoledag, var det noen som "mobba" mæ før dette. Æ trur at det var her at "Mobbinga" hadde sin spede begynnelse.
Når nu alle var innført i manntallet, ble det litt prat med de andre jeg skulle gå i samme klasse med. Det ble jo ikke noe full skoledag denne dagen, og etter at vi ble kjent med hverandre, var det hele over og vi kunne gå hjem.
Dette var mine klassekamerater:
Anne Mari Berg, Korea
Arna Tørnes, Korea.
Birgit Nøstdal, Kjøpsnes.
Bjarne Arthus Nøstdahl, Kjøpsnes.
Chalotte Romstad, Korea
Ellen Olsen, Smines
Fred Volden, Kjøpsnes.
Gerd Pettersen, Smines
Hans Georg Johansen, Etiopia
Harrieth Kristoffersen, Smines.
Ingen Johanne Larsen, Johålla
Jørgen Kristensen, Kjøpsvik
Laila Larsen, Oldervik
Roger Haukøy, Kjøpsnes
Rolf Jakobsen, Korea
Sverre Trøen, Korea
Torild Slettvold, Kjøpsnes.
Torill Henriksen, Etiopia
Vesla Fredriksen, Korea.
Det var nok flere som jeg ikke kommer på i skrivende stund, men disse vil bli lagt til etter hvert som det hjernecellene våkner til liv.
Så var det klart til å lære noe på skolen, da det er hensikten med hele opplegget.
De første dagene var en prøvelse på hva man kunne og jeg forsto straks at sang, kom til å bli en vesentlig del av skoledagen.
Skolegården var en yndet plass for oss nybegynnere. Vi fant fort våre kamerater og Jørgen, som bodde like nedenfor oss, ble jeg ofte sammen med ute i friminuttene.
Vår vaktmester, Einar Skjellnes hadde vi all respekt for. Han virket veldig streng, spesielt hva hadde med doene i kjelleren å gjøre. Doene var ikke særlig innbydende, med en ufyselig lukt. Det var veldig spennende å erte jentene, når disse var på do, men vaktmesteren var bestandig på pletten for å jage oss opp fra kjelleren, når vi ikke hadde ærend på do. Det var 3 dass i kjelleren. Damer, herrer og lærere. Jeg husker at det var en dør som ofte var låst, og det var en dør som vendte ut mot lekeplassen, mot huset til Hestdahl. Var denne døren låst, ja da ble vi tatt på fersken av vaktmesteren. Han var brysk i sin framferd og tok oss ofte i nakken, dersom ikke ordre ble etterkommet.
Hver morgen var det fadervår som ble lest av læreren. Dette måtte vi etter hvert lære oss og det sitter fortsatt den dag i dag.
Side 2.
Neste skoledag var det på egen hånd. Denne dagen var selvsagt ikke mor med, og det var og innrette seg på beste måte, sammens med de andre elevene. Vi var ekstra tidlig ute denne dagen, med forventninger til det som skulle skje på skolen i dag. Jeg antar at Jørgen og jeg gikk sammen oppover til skolen, uten for mange avstikkere fra veien, for å rekke frem i tide. Stedet hadde for lengs våknet til liv. Fabrikken var i full virksomhet og handelsstanden klargjorde sine butikker for åpning. Folk tok livet med ro, og det var ingen som hadde det travelt på denne tiden.
Fremme ved skolen, var det å gå inn på skoleplassen for å vente på at de andre elevene skulle komme. Noen var der allerede, og jeg antar at praten ikke var den store, grunnet litt nervøsitet. De fleste elevene i vår klasse var jo kjenninger, men noen var kanskje litt ukjent.
Realskolen og gymnaset hadde også tilhold i samme skolebygg og vi kom helt i skyggen av dem. Like før vår første time skulle starte, kom Petra Kokaas ut på trappa for og hente oss inn til start på dagen.
Så var det å finne sin plass slik at læreren fikk oversikt.
De som kom først inn på klasserommet, valgte selvsagt vindusplassene. Noen satte seg bakerst, sikkert gjennomtenkt, tror jeg.
Gutter og jenter skulle sitte spredt, og dette ble ordnet etter hvert.
Læreren foretok opprop og jeg antar at alle var til stede denne dagen.
Læreren fortalte om seg selv og hva som kom til å skje fremover i skoleåret.
1. time: 0830 - 0915 med 10 min friminutt mellom hver skoletime.
2. time: 0925 - 1005
3. time: 1015 - 1100
Spisefriminutt: 1100-1130
4. time: 1130 - 1215.
5. time: 1225 - 1305
6. time: 1325 - 1405 - siste time.
Friminuttene ble benyttet til å springe rundt skolen, event. å leke sisten.
Vi gutter var enda ikke blitt kjønnsmoden, slik at jentene ikke var så viktig for oss. Det vi selvsagt gikk inn for, var og tøffe oss for jentene.
Vi var jo også opptatt med hva gymnas- og realskoleelevene foretok seg i friminuttene.
De første dagene på skolen ble benyttet til å bli kjent med hverandre, samt og sette opp en timeplan. Den første oppgaven vi fikk var tegning for å myke opp tausheten til elevene.
Tar jeg ikke feil, så fikk vi klasserommet som lå vegg i vegg med lærerværelset.
Jeg tvinger mine hjerneceller til samarbeid fra denne tiden og det drypper litt nå og da, etterhvert som jeg mimrer fra denne tiden. Årbøkene for Tysfjord hjelper meg godt på vei.
Side 3.
I løpet av folkeskolen, var det noen av elevene som sluttet, og noen kom til. Dette var familier som flyttet fra og til Kjøpsvik.
Vår hovedlærer i første klasse var Petra Kokaas. Det ble mye sang og i sangtimene lærte hun oss kunsten å synge. Jeg husker meget godt at vi terpet på "Ljung hvilar sjøn, blant berg och dalar". Kan huske at jeg sang 2. stemme her. Vi hadde fremførelse av denne sangen i kirken, etter at den satt som spikret. Det låt meget bra i mine ører. Kjære medelever fra folkeskolen. Skal vi samles og melde oss på "Korslaget" som går som en farsott på tv? Tror vi kunne nå langt der. Vi får med oss Karstein Berg, Håkon Pedersen, Per Jack Larsen, Kjell Andreassen og Knut Hilmar Nilssen. Bror min kan spille bajas.
Etter hva jeg kan huske, så hadde vi flere lærere på folkeskolen.
Kåre Åsebøstøl.
Ernst Skogvold
Øyvind Øines
Mener at Øyvind Øines var vår hovedlærer i mange år på folkeskolen.
De første skoleårene var det nok Petra Kokaas som holdte oss i ørene.
Første skoletime startet dagen med å lese fadervåret.
Klassen ble innordnet med ordensmann hver skoledag. Ordensmannens oppgaver var og åpne vinduet for lufting i friminuttene, samt tørke av tavla og gjøre klar svampen til neste time. Ingen fikk oppholde seg i klasserommet, uten spesiell avtale fra læreren.
Vi lærte oss bokstaver og tall, og videre hvordan man setter dette sammen til ord.
Det ble mange rare kruseduller før man fikk taket på dette.
Selve skolegården var vår tomleplass og her gikk det for seg i friminuttene. I begynnelsen var vi selvsagt rolig og beskjeden, men det tok seg opp etter hvert som vi ble varm i trøya.
På venstre side av skolebygningen, var det laget en liten idrettsplass hvor vi kunne drive sportslige aktiviteter. Det ble hoppet lengde, kastet ball og løpskonkurranser.
Fotball var selvsagt guttas favoritt. Vi kunne ikke gjøre noen sprell på idrettsplassen, da vinduet til lærerværelset, vendte ut mot denne.
Bakre rekke fra v: Gerd Pettersen, Charlotte Romstad, Birgit Nøstdal, Torill Henriksen, Harriet Kristoffersen, Ellen Nordstein, Laila Larsen.
Foran fra v: Ann Mari Berg, Inger Johanne Johansen, Astrid Grunnvoll, Øydis Pedersen og Torill Slettvoll.
Bakre rekke fra v: Gerd Pettersen, Charlotte Romstad, Birgit Nøstdal, Torill Henriksen, Harriet Kristoffersen, Ellen Nordstein, Laila Larsen.
Foran fra v: Ann Mari Berg, Inger Johanne Johansen, Astrid Grunnvoll, Øydis Pedersen og Torill Slettvoll.
Jørgen sendte meg foto fra folkeskolen og jeg takker og bukker for bidraget.
Her er mange kjente fjæs så her må dere bare gjette.
Her er mange kjente fjæs så her må dere bare gjette.
17. mai - skolen med i toget.
Det nærmet seg nasjonaldagen og Petra Kokaas informerte oss om at alle skoleklasser, skulle stille opp og gå med i toget. Petra orienterte oss om hvordan vi skulle oppføre oss i toget, med hurrarop på oppfordringer, samt vifte med flaggene.
Vi våknet kl. 07:00 den store dagen, med kraftig salutt fra Pæsa. Her var det folk fra bruddet som avfyrte dynamittgubber som ble hengt opp i trær oppe ved bruddet. Det smalt noe jævlig, noe som var spesielt for vi som bodde like under bruddet. Hele huset formelig ristet.
Vi gledet oss alle sammen til denne store dagen og alle var selvsagt staset opp med "finklean" på dagen 17. mai.
Vi møtte opp med nykjemmet hår med 17.de maiflagg på jakken, samt flagg og blåselur i hendene. Vi fant vår plass i toget og så startet toget fra skolen. Vi marsjerte fra skolen opp mot Beck huset og videre bort mot kirka. Toget gikk videre ned mot Mollakiosken og gjennom overgangen til tralla fra Pæsa. Denne gjennomgangen var meget smal, og her måtte vi samle oss godt for og passere.
Vi passerte ungdomshuset og så gikk marsjen nedover forbi arresten til lensmannen og nærmet oss den skarpe Kjøpsviksvingen, hvor vi hadde utsikt over Kjøpsvikvågen og kaia. Marsjen fortsatte forbi Lindhuset og ned mot samvirkelaget og kaia. Toget snudde her og gikk tilbake oppover til Kjøpsnes. Toget fortsatte til idrettsplassen hvor vi stanset og der ble det arrangert konkurranser med lengdehopp og hopping i sekk. Etter lekene var det gratis kino for alle på Folkets hus like ved idrettsplassen. Etter filmen fikk vi gratis brus og alt var bare herlighet. Brus var ikke dagligdags på denne tiden, så dette var stort for oss. Det var eventyrbrus - rødbrus - og Solo det gikk på.
Det ble mye mat og kaker denne dagen, så middagen, var det nok så som så med.
Neste skoledag ble en oppsummering av nasjonaldagen og her fikk jeg skryt av Petra for min opptreden i toget. Hun bemerket at jeg var den eneste som gikk i takt med hornmusikken og som hun sa: "Det var en fornøyelse å se på Kyrre, hvordan han konsentrerte seg for å holde takten med musikken og trommene."
Jeg ble jo litt forlegen grunnet dette, men tok det som "mann".
Da min far fikk høre om dette, kommenterte han med at han forsto at det var musikalske kvaliteter i glunten.
Vi i folkeskolen fikk gå bak hornmusikken og det var inspirerende for min del.
Skolegården - vårt ståsted
I de første årene på folkeskolen, fikk vi ikke lov til og forlate skolegården, som forøvrig var inngjerdet mot veien og øvrige eiendommer mot skoletomta. Det var selvsagt forbundet med fare og bevege seg ut på veien, for vi under i den alderen, var jo meget uberegnelig med sine bevegelser i forbindelse med lek.
Når vi steg i klassetrinnene og fikk mer forståeelse av ferdsel og trafikk, ble det lempet på dette med å holde seg inne i skolegården. Vi så jo at eldre elever som gikk på samme skole, fikk lov til og spasere på veien opp mot Beck huset og bort til kinotavla, for å kikke på nye filmer som var satt opp.
Da vi fikk lov til og bevege oss utenfor skolens område, var det nok butikken til Ove Larsen som ble vår første mål i friminuttene som bare varte i 10 minutter. Hadde vi penger, ble det sjokolade eller kjeks. Etter hvert kom brusen i butikkene og da kunne vi kjøp det til spisefriminuttet. Jeg husker at de første skoleårene, hadde jeg med meg gulrot, skiver med ost eller epleskiver, og selvsagt en plastflaske med melk.
Når vi så fikk frie tøyler med og forlate skoleområdet, ble det spaserturer bort til kinotavla og tilbake. På denne strekninger brukte vi ca. 10 minutter tur/retur. Jeg glemmer selvsagt ikke samvirkelaget og Beck butikken, som også ble besøkt i våre friminutter. Spisefriminuttet som varte i 25 minutter, ga oss muligheter til og bevege oss lengre og da kunne det hende at Mollakiosken ble vårt mål.
Det var en fin tid på folkeskolen.
En episode som jeg kan huske fra skoletiden, var en vinterdag vi skulle inn etter et friminutt og gulvet var glatt på grunn av vått gulv ute i gangen ved ytterdøra.
Noen tok springfart og skled på føttene bort mot nedgangen til kjelleren. Jeg skulle også forsøke dette, og oppdaget ikke Einar Bjørn Ånesen, som kom opp fra kjelleren. Jeg kolliderte med han og han tok da tak i meg for å skyve meg unna, med det resultal at jeg gled, snublet og datt med ansiktet mot dørstokken til nedgangen, med det resultat at jeg kløv leppa mi. Jeg blødde kraftig, og slo meg kraftig i fortennene. Heldigvis gikk det bra. Einar Bjørn fikk tilsnakk for måten han dyttet meg. Saken ble fort glemt, og det var nok ikke bare Einar som hadde skyld i dette, idet jeg selv var aktiv idet jeg sklidde bortover gulvet.
Skade etter lek ute på gangen etter et friminutt.
Da jeg var ca. 10 år gammel, fikk jeg i oppdrag fra min far om og springe ned til kiosken i Kjøpsvik for å kjøpe en pakke "russpapir". Jeg fikk penger til dette og troppet opp på bokhandelen, hvor fru Bausback sto bak disken. Jeg la penger på disken og ba om en pakke "russpapir" men da fikk jeg beskjed om at dette hadde de ikke. Jeg sprang hjem og fortalte min far at de ikke hadde russpapir. Han fikk seg en god latter og ba meg gå tilbake og be om sigarettpapir. Ny tur ned til bokhandelen, og denne gangen kom jeg hjem med varen, til en røyksugen gubbe.
Jeg har en eske Rulett Mild Røyketobakk hengende på veggen i Buljos Bar og der er prisen enda fra ca. 1955, kr. 3.40 for 50 gram.
I dag koster en pakke Petterøes ca. kr. 182.- her i Norge.
En prisstigning på 5300% i løpet av disse årene.
Uttrykket "æ ska nu rull mæ en russ" ga opphavet til "russpapir".
En litt morsom historie som jeg er sikker på at mange kjenner seg igjen med.
Sigarettpapir til besvær grunnet feil benevnelse.
|
|
 |
|
|
|
|
|
Julenissen venter på din hjemmeside.
|
|
|
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE
|